Om å angre

Å angre på noe er én ting. Vi kan alle angre på visse ting vi har gjort, sagt, hvordan vi har reagert eller hvordan en situasjon har utviklet seg. Vi kommer over det.

Det er en helt annen ting å angre på noe vi ikke gjorde. Den sjansen får vi som kjent aldri igjen.

Og jeg angrer på mye jeg ikke gjorde. 

Jeg angrer på at jeg ikke maste på den regissøren som var interessert i å teste meg for hovedrollen i filmatiseringen av Hamsuns Victoria.

Jeg angrer på at jeg ikke fikk nummeret til den regissøren jeg møtte i Belgia som mente jeg skulle gjøre en audition for det nye stykket hans.

Jeg angrer på at jeg sa nei til å spille i det musikkprosjektet jeg fikk tilbud om.

Jeg angrer på at jeg ikke dro på den forfatter-leiren jeg fikk tilbud om da jeg var nyklekket forfatter og ikke klarte å dra fra min lille baby.

Jeg angrer på at jeg ikke sa det som det var da jeg sto der med min første bok i hendene.

Jeg angrer på så mye jeg ikke gjorde.

Mest av alt angrer jeg på at jeg ikke visste alt jeg vet nå, da jeg hadde sjansen til å gjøre noe større enn meg selv, alle de gangene jeg sto der med sjansen.

Du får lov til å ta dette seriøst. Du får lov til å ha store drømmer! Du får lov til å jobbe mot drømmen! Vær vill! Gi faen! Verden trenger kunsten din!

Ikke angre på at du ikke investerte i deg selv og kunsten din!

Det er så fort gjort å alminneliggjøre det å skape. Mange ser på det som en privilegert interesse eller hobby. De skal vi jo ikke høre på. 

Du har skapt noe, du har investert deg selv, tiden din, kreftene dine, kanskje penger, kanskje du har forsømt andre ting om er viktig for deg, barn, familie, venner, opplevelser, for å skape akkurat dette unike som bare du kan skape. 

Fortjener ikke du at det kommer seg ut til de som skal se, lese eller høre det?

Jeg slår et slag for at vi skal våge mer, tørre mer, være mer skamløse – for når alt kommer til alt: Det er ingen som bryr seg om hva du gjør. Det er i alle fall ingen som bryr seg om du driter deg ut eller feiler.

Forøvrig finnes det ikke noe som heter å feile – enten får du det til, eller så vokser du, lærer du. Det går ikke an å gjøre noe feil her i livet. 

Den eneste feilen du kan gjøre er å ikke leve.