Om tid

Tid er en rar dimensjon. Noen ganger går den inderlig langsomt, andre ganger flyr den av gårde. Og alle disse dagene, som plutselig var livet! Det er virkelig bare å holde seg fast og nyte reisen, for den går fort!

Men over til poenget mitt med å skrive dette: Føler du at du bare løper fra det ene til det andre og nesten går i bakken? At det kan gå perioder over dager, eller uker, hvor du simpelthen ikke finner tid til å skape?

Sånn har jeg hatt det i perioder, i alle fall. På et tidspunkt var jeg nesten utbrent. Da ble jeg tvunget til å ta noen skritt tilbake, og se på hvordan jeg bruker tiden min. Jeg måtte forstå hva det var jeg gjorde, som gjorde meg så utslitt.

Jeg skrev en liste over alt jeg gjorde på en typisk dag og uke, og da jeg fikk det foran meg, svart på hvitt, var det ikke vanskelig å forstå!

Jeg løp jo rundt som en gærning, hele døgnet! Jeg sov fem timer om natta og tenkte at det var nok, jeg følte meg jo ikke sliten! Jeg jobbet 10-15 timer i døgnet og ble aldri ferdig. Hvor det ble av alle de andre timene aner jeg ikke. Overgangs-tid, var det vel.

Finnes tidsklemma?

Jeg tror at alt dette med «tidsklemma» er tull. Det må være noe som noen har funnet på, noen som kan tjene på at vi tror det.

Alle har jo like mange timer i døgnet. Vi har 24 herlige timer i døgnet! 

Og dette kommer altså fra en som har vært alenemamma de siste ti årene, aldri hatt en partner eller familie å støtte meg på, jeg har i gjennomsnitt tre døgn uten barn i løpet av en måned, og jeg har alltid hatt fulltidsjobb i krevende stillinger hele veien, OG jeg har gitt ut en roman og fire album, og skrevet mange bokmanus som enda ikke har sett dagens lys på disse årene, puh!

Jeg kom fram til: Hvis det er for få timer i døgnet, da trenger vi kanskje å lage noen rammer.

Ingen klarer alt, og vi må faktisk lage noen rammer både for oss selv, for andre, og for hva vi tillater inn i livet av oppgaver, fritidsaktiviteter, hobbyer og hva vi nå løper etter hele tiden.

Du kan kanskje prøve å sette en kravliste også, mens du først er i gang.

En liste med krav du har, for å ikke bare fungere, overleve, men faktisk blomstre, lade opp, få energi!

Om dette er én time for deg selv hver dag, en skjermfri kveld, en dag på spa, en kveld med venner, så sett de kravene, og hold deg til dem!

Du trenger også en plan. En plan kan være veldig lurt. Har du ikke en plan, så skjer det ofte, ingenting.

Meningen med livet er ikke å jobbe, og så dø. Meningen med livet er å leve! 

Og jeg vet ikke med deg, men jeg er sånn skrudd sammen at jeg er både A- og B-menneske. Jeg er både morgenfugl og natterangler.

Jeg vil helst være våken hele døgnet, for så vakkert er livet! SÅ mye har de ulike timene i døgnet å by på, av ulike energier, stemninger og lys! Men let’s face it: Vi må faktisk sove av og til. Så hvordan rekker vi alt vi skal?

Vi må jo rett og slett prioritere. Jeg har faktisk en timeplan, en sånn som da vi gikk på skolen. Den følger jeg litt løst. Men jeg anbefaler deg å lage deg en timeplan. Og uansett hva du gjør, husk:

Det å skape er en konstant prosess som vi er forbannet og velsignet med, fra vugge til grav, og det er ikke noe vi kan gjøre noe med! Det skjer når du sover, når du spiser, når du går tur, når du elsker, når du hviler … Bare omfavn det og pris deg lykkelig, for du har barnet i deg og du er udødelig!

Du kan aldri ligge bak eller forsømme kunsten din!

Det er så lett å få dårlig samvittighet for at man kanskje ikke har gjort noe på en stund, men: Du skaper når du sover. Du skaper når du går tur. Du skaper når du tar den klesvasken. (Og apropos den klesvasken, så kan den faktisk vente til du har gjort det andre, mye viktigere, som du skal, da).

Men uansett hva du gjør, så kan du aldri ligge bak!

Husk det. Det er så utrolig viktig. Du er aldri «bak» eller «foran». Du er akkurat der du er, akkurat der du skal være. Der du er ment å være. Tiden er her og nå. Gjør det meste ut av den!