Mange kreative mennesker kjenner på litt motstand mot markedsføring. Det kan føles fremmed, påtrengende eller rett og slett litt kleint. Kanskje forbinder du det med salgsfraser, algoritmer, kampanjer og folk som peker inn i kamera og sier at du må «følge for mer».
Markedsføring BETYR IKKE at du skal rope høyere
Og markedsføring for kunstnere trenger ikke å handle om å presse seg selv inn i en form som ikke passer. Det kan handle om noe mye enklere og mer menneskelig:
Å gjøre det lettere for de riktige folka å finne, forstå og følge arbeidet ditt.
Du trenger ikke bli en annen for å bli mer synlig. Ofte handler god kunstkommunikasjon om å rydde i det du allerede har: kunsten, prosessen, tankene, invitasjonene, bildene, historiene og ordene du bruker om arbeidet ditt.
Hvorfor er markedsføring vanskelig for kunstnere?
For mange ligger det en sårbarhet i å vise frem arbeidet sitt. Kunsten er ikke bare et produkt, den er personlig, utforskende, uferdig, kroppslig, politisk, intuitiv eller dypt alvorlig. Da kan det føles brutalt å behandle den som «innhold».
I tillegg har mange lært, direkte eller indirekte, at god kunst bør tale for seg selv. Men i praksis trenger også god kunst sammenheng. Publikum trenger en vei inn. Presse, arrangører, kuratorer, lesere, lyttere og mulige kjøpere trenger ofte noen knagger:
- Hva er dette?
- Hvorfor skjer det nå?
- Hvem står bak?
- Hvordan kan jeg oppleve det?
- Hvorfor angår det meg?
Markedsføring trenger ikke redusere kunsten. På sitt beste kan den åpne døren inn til den.
Hva betyr synlighet for en kunstner?
Synlighet handler ikke bare om flest mulig følgere eller mest mulig oppmerksomhet. For deg kan synlighet bety:
- at flere kommer på utstilling, konsert, forestilling eller lansering
- at riktige fagpersoner oppdager arbeidet ditt
- at publikum forstår hva du holder på med
- at noen melder seg på nyhetsbrevet ditt
- at en journalist får lyst til å skrive om prosjektet ditt
- at en kurator, arrangør eller oppdragsgiver tar kontakt
- at folk husker navnet ditt
- at kunsten din får et lengre liv etter at prosjektet er ferdig
Start med dette spørsmålet: Hva vil du at folk skal gjøre?
Før du lager en post, skriver en pressemelding eller oppretter et arrangement på Facebook, bør du stille ett enkelt spørsmål:
Hva vil du at folk skal gjøre etter å ha sett dette?
Vil du at de skal kjøpe billett? Komme på åpning? Lytte til en låt? Lese et utdrag? Kontakte deg? Dele prosjektet? Melde seg på nyhetsbrev? Eller forstå mer om prosessen din?
Når du vet hva du vil at folk skal gjøre, blir kommunikasjonen tydeligere. Du slipper å legge ut tilfeldige drypp og håpe at noen skjønner hva du mente. Publikum er ikke tankelesere, de trenger bare en invitasjon.
Den enkle modellen: hva, hvorfor, hvor og når
Mye kunstkommunikasjon blir for vag. Ikke fordi kunsten er vag, men fordi invitasjonen mangler. Du kan komme langt med fire grunnspørsmål:
Hva skjer?
Fortell konkret hva du deler, viser, lanserer eller inviterer til. Er det en utstilling, en konsert, en bok, en workshop, en samtale, et nytt verk, en serie, et prosjekt?
Hvorfor betyr det noe?
Her kommer kunstens nerve inn. Hva undersøker du? Hva vil du åpne, utfordre, samle, sørge over, feire eller forstyrre? Dette trenger ikke være langt, men det må gi en retning.
Hvor kan folk oppleve det?
Ikke gjem praktisk informasjon. Lenke, sted, dato, billettinformasjon og kontakt må være lett å finne.
Når må de gjøre noe?
Hvis noe har en frist, må den være tydelig. Skriv når utstillingen åpner, når konserten er, når påmeldingen stenger eller når boka lanseres.
Du trenger ikke være på alle kanaler
Mange får dårlig samvittighet fordi de ikke er aktive overalt. Instagram, Facebook, TikTok, LinkedIn, nyhetsbrev, nettside, YouTube, Spotify, presse, plakater, arrangementskalendere. Det kan kjennes som et helt lite sirkus som har flyttet inn i lommen din.
Men du trenger ikke gjøre alt. Du trenger en enkel, digital grunnmur.
For mange kan det se sånn ut:
- En tydelig nettside hvor folk finner deg, arbeidene dine og kontaktinformasjon.
- Én eller to sosiale kanaler du faktisk klarer å bruke.
- Et nyhetsbrev eller en e-postliste hvis du vil bygge en mer varig relasjon til publikum.
- Gode tekster du kan bruke om igjen: bio, prosjekttekst, kort presentasjon og pressemelding.
Synlighet blir lettere når du ikke må finne opp språket på nytt hver gang.
Hva kan du dele som kunstner?
Mange tror de bare kan poste når noe er ferdig. Men publikum kan også være interessert i veien dit. Du kan dele:
- arbeid i prosess
- skisser, prøver, notater eller øving
- tanker bak prosjektet
- detaljer fra materialer, rom eller instrumenter
- små forklaringer av tema, metode eller inspirasjon
- praktisk informasjon om kommende arrangementer
- tilbakeblikk fra tidligere prosjekter
- presseklipp eller omtaler
- samarbeidspartnere
- spørsmål du undersøker i arbeidet
Det viktigste er ikke å dele alt. Det viktigste er å gi publikum noen innganger som gjør at de kan følge med.
Hvordan markedsføre uten å føle seg masete?
En grunn til at markedsføring føles masete, er at mange bare kommuniserer når de vil ha noe. «Kom på dette.» «Kjøp billett.» «Del gjerne.» «Husk fristen.»
Og det er helt lov å invitere tydelig, men det hjelper å tenke på kommunikasjon som en relasjon over tid. Da kan du veksle mellom ulike typer innhold:
1. Invitasjon
Dette er innhold som ber folk gjøre noe. Kom på åpning. Kjøp billett. Les mer. Meld deg på.
2. Innsikt
Dette er innhold som gir folk en dypere forståelse av arbeidet ditt. Hvorfor lager du dette? Hva undersøker du? Hva er vanskelig, viktig eller nytt?
3. Nærvær
Dette er innhold som minner folk om at du finnes. Et glimt fra atelieret, øverommet, skrivebordet, scenen eller prosessen.
4. Dokumentasjon
Dette er innhold som viser hva som har skjedd. Bilder, video, sitater, publikumsreaksjoner, omtaler og oppsummeringer.
Når du blander disse, blir kommunikasjonen mindre masete og mer levende.
Lag små systemer, ikke store skippertak
Markedsføring blir ofte tungt fordi den skjer for sent. Mange begynner først å kommunisere når arrangementet er rett rundt hjørnet. Da blir alt stress.
Prøv heller å lage et lite system rundt hvert prosjekt:
Før prosjektet
- Hva kommer?
- Hvorfor lager du dette?
- Hvem samarbeider du med?
- Hvordan kan folk følge med?
Underveis
- Hva skjer i prosessen?
- Hva oppdager du?
- Hva kan publikum glede seg til?
- Hva er praktisk informasjon?
Når det skjer
- Når og hvor?
- Hvordan får folk billetter eller tilgang?
- Hva bør de vite før de kommer?
- Hvor kan de dele eller lese mer?
Etterpå
- Hva skjedde?
- Hvem kom?
- Hva tar du med deg videre?
- Finnes det dokumentasjon, opptak, bilder eller tekster?
Slik får prosjektet et lengre liv. Ikke bare én intens uke med panikkposting og koffein i blodbanen.
En enkel sjekkliste for kunstnere
Før du begynner å markedsføre et prosjekt, kan du sjekke om du har dette klart:
- En kort presentasjon av deg selv
- En kort presentasjon av prosjektet
- Ett godt bilde eller visuell profil
- Praktisk informasjon: tid, sted, pris, lenke, kontakt
- En tydelig invitasjon
- En plan for hvilke kanaler du skal bruke
- En enkel publiseringsplan
- En tekst presse eller samarbeidspartnere kan bruke
- En nettside eller landingsside der alt er samlet
Dette trenger ikke være perfekt. Men det bør være tydelig.
Markedsføring er også omsorg for arbeidet ditt!
Når du har lagt tid, erfaring, tanke og følelse inn i et kunstnerisk arbeid, fortjener det en vei ut i verden. Ikke nødvendigvis med ropert og konfetti, men med en tydelig døråpning.
Markedsføring for kunstnere handler ikke om å pynte på noe svakt. Det handler om å gi publikum en mulighet til å nærme seg noe som allerede har verdi.
Du trenger ikke rope høyere. Du kan begynne med å si tydeligere:
Dette finnes. Dette skjer. Dette betyr noe. Du er invitert.
Trenger du hjelp med kommunikasjon rundt kunsten din?
Jeg hjelper kunstnere, musikere, forfattere og andre kulturaktører med å sette ord på arbeidet sitt, lage tydelige tekster og bygge synlighet på en måte som passer kunsten.
Ta kontakt hvis du trenger hjelp med kunstnerbio, prosjekttekst, nettside, pressemelding eller kommunikasjonsplan!

Legg igjen en kommentar